Lanserte YS Arbeidslivsbarometer for 2018

Publisert tirsdag 14. august 2018 - Administrator

Årets Arbeidslivsbarometer undersøkes blant annet årsakene til hvorfor noen står utenfor arbeidslivet, eller står i fare for å falle ut.
Årets Arbeidslivsbarometer undersøkes blant annet årsakene til hvorfor noen står utenfor arbeidslivet, eller står i fare for å falle ut.
I YS Arbeidslivsbarometer for 2018 retter vi blikket særskilt mot utfordringer knyttet til sysselsettingen. – Ikke alle har god nok helse til å jobbe full tid, eller være i jobb i det hele tatt. Dette er mennesker vi må finne plass til og løsninger for i arbeidslivet, sier YS-leder Jorunn Berland.

Foto: Liv Hilde Hansen, YS Tekst: YS

I YS Arbeidslivsbarometer for 2018 retter vi blikket særskilt mot utfordringer knyttet til sysselsettingen. - Ikke alle har god nok helse til å jobbe full tid, eller være i jobb i det hele tatt. Dette er mennesker vi må finne plass til og løsninger for i arbeidslivet, sier YS-leder Jorunn Berland.

I årets Arbeidslivsbarometer undersøkes blant annet årsakene til hvorfor noen står utenfor arbeidslivet, eller står i fare for å falle ut. Gjennomgangen viser at helsa er den viktigste årsaken. Så mange som 85 prosent av de som er i arbeidsfør alder, men som ikke er i jobb, oppgir dårlig helse som grunnen.

- På den ene siden har folk blitt friskere og står lenger i jobb enn før. På den andre siden bekrefter Arbeidslivsbarometeret at situasjonen er mer utfordrende for noen grupper enn for andre, opplyser Berland.

YS Arbeidslivsbarometer er en årlig analyse av tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv, gjennomført for tiende året på rad. I år er Arbeidslivsbarometeret utvidet med to nye utvalg, slik at vi også dekker arbeidstakere i arbeidslivets randsone og personer utenfor arbeidslivet.

YS Arbeidslivsbarometer for 2018 viser også at mange med helsebegrensninger ønsker å jobbe mer. De svarer at deltid kan være et virkemiddel.

- YS mener det er viktig å videreføre IA-avtalen og det forebyggende arbeidet i virksomhetene. IA-avtalen er et godt virkemiddel når arbeidsgivere skal tilrettelegge, slik at flere kan få lavere sykefravær og jobbe lenger.

Les også om andre funn i YS Arbeidslivsbarometer for 2018 her: Interaktivt Arbeidslivsbarometer

 

Om YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. I år er det over 3000 arbeidstakere med, i tillegg til 1878 personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet av ulike grunner. Barometeret er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Hensikten med barometeret er å måle trykket i norsk arbeidsliv. Barometeret gjennomføres årlig og for 10. gang i 2018. YS Arbeidslivsbarometer blir gjennomført av AFI(Arbeidsforskningsinstituttet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).


YS Arbeidslivsbarometer er et måleinstrument som sammenstiller norske arbeidstakeres vurderinger og erfaringer med objektive data. Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse med et representativt utvalg norske arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får vi en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet. I år har vi også fått mulighet til å vurdere de som står utenfor, og deres mulighet til å komme inn eller tilbake i arbeid.


Arbeidslivsbarometeret for 2018 er basert på et representativt utvalg med over norske arbeidstakere. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base på 70.000 personer. Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondentpanel, GallupPanelet, ved hjelp av et web spørreskjema. Deltagerne i GallupPanelet består til enhver tid av om lag 57 000 personer. Målgruppen for barometerundersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18-67 år.


Deltakerne fikk undersøkelsen i mai 2018. YS Arbeidslivsbarometer er bygd opp rundt 5 temaområder. Disse er valgt ut fordi de er sentrale for å forstå utviklingen av norsk arbeidsliv, sett fra arbeidstakeres perspektiv.
• Fagforeningenes legitimitet
• Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
• Arbeidsvilkår, stress og mestring
• Likestilt deltakelse
• Trygghet og tilknytning i arbeidslivet

Respondentene er også delt inn i fire grupper etter utdanning og inntekt – de to viktigste variablene for å kategorisere norske arbeidstakere. De to variablene gir grupper som utgjør 4 ulike deler av norsk arbeidsliv.