ABC i lønn og tariff

Publisert fredag 09. mars 2018 - Anita Samuelsen

ABC i lønn og tariff
Etterslep, prolongere, glidning, overheng, plassfratredelse og indeksregulering. Lurer du på hva alle de vanskelige ordene i lønnsoppgjør, forhandlinger eller tariffavtaler egentlig betyr? YS har oversatt stammespråket for deg.

Tekst: Ørnulf Kastet Leder for Tariffpolitisk avdeling i YS

Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP i offentlig sektor: AFP, eller Avtalefestet pensjon, er en tariffavtalt pensjonsordning som staten og arbeidsgiver finansierer. Arbeidstakerne kan fratre før oppnådd pensjonsalder ved at det gis en ytelse tilsvarende folketrygdens ytelse fra 62 til 64 år og en tjenestepensjonsberegnet ytelse fra 65 til 66 år. Ytelsen reduseres ved arbeidsinntekt over 15 000 kroner per år.

AFP i privat sektor: Et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden som opptjenes til 62 år og utbetales fra det tidspunkt arbeidstakeren selv ønsker etter fylte 62 år. Jo tidligere uttak jo lavere årlig beløp.

Anbefalt forslag
Meglingsforslag eller annet forslag til tariffavtale som partenes forhandlere anbefaler at medlemmene godkjenner. På arbeidstakersiden skjer dette som oftest ved uravstemning.

Arbeidsstans
Arbeidstvistlovens betegnelse på streik eller lockout. Dvs. at arbeidet innstilles i forbindelse at arbeidstaker uteblir fra arbeidsplassen eller at arbeidstaker utestenges fra arbeidsplassen.

Arbeidstvist
Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister (uenighet om lønns- og arbeidsvilkår) og rettstvister (uenighet om hvordan en tariffavtale/lovtekst skal forstås).

Arbeidstvistloven
Lov av 27. januar 2012, som inneholder regler om tariffavtalers form og innhold, adgangen til å benytte arbeidskamp, megling og Arbeidsrettens sammensetning og kompetanse.

Dagsing
Hjemmel som finnes i enkelte tariffavtaler i privat sektor til «gå sakte aksjoner» dersom man ikke blir enige i lokale forhandlinger.

Disponibel realinntekt
Uttrykk for den mengde varer og tjenester en lønnsmottager kan kjøpe for sin lønn og og beskriver den inntekt man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra.

Etterslep
Uttrykker en mindrelønnsutvikling for en arbeidstakergruppe i forhold til en annen gruppe som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette krav som fremmes av arbeidstakerorganisasjonene som begrunnelse for at en gruppe skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør.

Ettervirkning
Ettervirkning er betegnelsen på at en tariffavtale gjelder også etter sin utløpstid. Etter arbeidstvistlovens § 8 nr. 3 skal tariffavtalen gjelde inntil ny tariffavtale er inngått eller streik er iverksatt.

Hva er forskjellen på lokale og sentrale forhandlinger?
Lokale forhandlinger: Forhandlinger mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift/tjenestested. Forhandlinger kan gjelde lønn eller andre forhold knyttet til arbeidsforholdet.

Sentrale forhandlinger: Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå. Normalt er det kun i sentrale forhandlinger at streik er et aktuelt alternativ.

Forhandlingsrett
Forhandlingsrett er en rett for en fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening til å kreve forhandlinger. Forhandlingsretten utløser en plikt for motparten til å møte til forhandlinger. Begrepet er kjent først og fremst fra statlig sektor og er regulert i tjenestetvistloven.

Glidning
Glidning, eller lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene, endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser, organisasjonsmessige endringer.

Horisontale tariffavtaler
Horisontale tariffavtaler er et uttrykk fra privat sektor, som er brukt for å beskrive tariffavtaler som ikke omfatter både arbeidere og funksjonærer. Ofte gjelder de utøvere av et bestemt yrke eller fag er gjort gjeldende for slike arbeidstakere i flere virksomheter. Forekommer også i særavtaler i offentlig sektor.

Hovedtariffavtale
Tjenestetvistlovens betegnelse på tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår i statlig sektor. Betegnelsen brukes også i kommunal sektor, men ikke i Spekter-området eller privat sektor for øvrig.

Indeksregulering
Indeksregulering er en avtale om automatisk regulering av lønn på grunnlag av for eksempel prisstigning, vanligvis ut fra et ønske om å opprettholde kjøpekraften.

Kjøpekraft
Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt mottatte trygdeytelser (for eksempel barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og statlige avgifter og priser på varer og tjenester.

Kollektiv oppsigelse
Arbeidsoppsigelse (plassoppsigelse). Ved iverksettelse av streik kan ofte plassoppsigelse gjøres kollektivt av fagorganisasjon på vegne av egne medlemmer. Dette forutsetter avtalehjemmel, som er gitt i hovedavtalen i alle store forhandlingsområder.

Konsumprisindeks (KPI)
Konsumprisindeks (KPI) utarbeides hver måned av Statistisk sentralbyrå og beskriver den månedlige prisutviklingen for en gjennomsnittshusholdning i landet. Indeksen gir uttrykk for prisendringen fra den 15. i en måned til den 15. i neste måned. Tilsvarende beregnes prisendringen for siste 12 måneder.

Lavtlønn
Lavtlønn knyttes til tanken om at lønnsoppgjøret skal ivareta inntektspolitiske målsetninger om inntektsfordeling ved at lavtlønte gis forholdsmessig større tillegg enn høytlønte. Grensene for hva som defineres som lavtlønn varierer, men det har vært vanlig å nytte 85-90 % av gjennomsnittlig industri-arbeiderlønn som mål.

Bruttolønn
Det vanlige lønnsbegrepet er bruttolønn. Med lønn vil en normalt mene månedslønn. Månedslønn defineres likt som Statistisk sentralbyrås lønnsbegrep månedsfortjeneste: Fast lønn pluss variable tillegg (skifttillegg mv.) eksklusive overtidsgodtgjørelse, etterbetaling, godtgjørelser beregnet på utgiftsdekning (reisegodtgjørelser) samt verdien av naturalytelser. Nominell lønn er bruttolønn før skatt. Når en i vanlig tale bruker begrepet lønn, er det vanligvis nominell lønn det menes.

Lønnsansiennitet
Lønnsansiennitet er et utrykk for hvor lenge man har rett til å få godskrevet praksis innen et yrke. Lønnsansiennitet er ikke det samme som bedrifts eller tjenesteansiennitet og beholdes normalt ved skifte av arbeidsgiver. Mange tariffavtaler gir rett til høyere lønn som følge av lønnsansiennitet.

Mekling
Før arbeidskamp lovlig kan iverksettes blir det normalt gjort forsøk på å mekle i tvisten. Den part som varsler arbeidskamp skal samtidig sende melding til Riksmekleren. Riksmekleren kan, forby arbeidskamp inntil han ha gjort et forøk på å få partene til å komme til enighet.

Meklingsforslag
Meklingsforslag er riksmeklerens konkrete forslag til løsning av en tvist. Meklingsforslaget er et resultat av meklingsprosessen, og fremsettes som regel først når anser det sannsynlig at det vil danne grunnlag for en løsning av tvisten.

Mellomoppgjør
Mellomoppgjør er forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. I mellomoppgjør forhandles normalt bare lønn, ikke andre bestemmelser i tariffavtalen som arbeidstid eller lignende.

Minstelønnsavtale
Minstelønnsavtale brukes i privat sektor om tariffavtaler der det forhandles et minste lønnsnivå i sentrale forhandlinger med streikerett og i tillegg lokale forhandlinger under fredsplikt på hver enkelt virksomhet.

Normallønnsavtale
Normallønnsavtale brukes om en tariffavtale der det ikke er adgang til lokale lønnsforhandlinger og heller ikke lov til å lønn over tariffavtalens lønnsbestemmelser.

Overheng
Overheng forteller hvor mye lønnsvekst du vil få i år som følge av lønnstilleggene året før uten at du får ytterligere lønnstillegg dette året. Overhenget utgjør forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for hele året. Er lønnstillegg gitt sent på året, blir overhenget høyt.

Plassfratredelse
Plassfratredelse er en bestemmelse om plassfratredelse er inntatt i mange Hovedavtaler. plassfratredelse gis med fire dagers frist og er en anledning til å begrense plassoppsigelsens endelige omfang, dvs. streikens størrelse. Når man ikke har bestemmelse om plassfratredelse eller man ikke leverer plassfratredelse så vil alle ansatte som omfattes av plassoppsigelsen være tatt ut i en evt. streik.

Plassoppsigelse
Plassoppsigelse betyr det samme som arbeidsoppsigelse: Arbeidstakernes oppsigelse av arbeidsplassene i den hensikt å streike. Gis med minst 14 dagers varsel. Anses rettslig som en ”suspendering” av arbeidsforholdet snarere enn en oppsigelse.

Politisk streik
Politisk streik er en protestaksjon rettet mot de politiske myndigheter og som ikke skal angå arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. En politisk streik skal i tillegg være av kort varighet.

Prolongere
Prolongere brukes om de tilfeller partene er enige om å forlenge en avtales gyldighetstid, med eller uten endringer. Normalt vil tariffavtaler automatisk prolongeres dersom ingen av partene sier den opp innen de oppsigelsesfrister som gjelder.

Protokoll
Protokoll er et dokument som gjengir utfallet av forhandlinger. Skal underskrives av alle parter.

Reallønnsvekst
Reallønnsvekst er nominell lønnsvekst, minus prisstigningen.

Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda er et permanent organ oppnevnt i 1952, nå regulert i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 27. januar 2012. Rikslønnsnemnda brukes som oftest til å få slutt på en konflikt ved at Stortinget vedtar en lov om tvungen lønnsnemnd. Partene kan også avtale lønnsnemnd for å få slutt på en streik, eller i prinsippet, før streiken er iverksatt. Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale.

Riksmekleren
Riksmeklerens hovedoppgave er å være mellomledd i en avsluttende runde med forhandlinger før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Riksmekleren skal varsles om alle arbeidsoppsigelser (plassoppsigelser). Riksmekleren kan også innkalle til mekling selv om det ikke er gitt arbeidsoppsigelse.

Streik
Se arbeidsstans!

Streikefond/konfliktfond
Streikefond/konfliktfond er et fond eller avsatte midler hos en fagforening eller arbeidsgiverforening for å dekke tapt inntekt for egne medlemmerunder streikeperioden/lockouten.

Tariffavtale
Tariffavtale er en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns og eller arbeidsvilkår.

Tariffoppgjørets økonomiske ramme
Tariffoppgjørets økonomiske ramme er kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende.

Tariffperiode
Tariffperiode er den tiden det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde for.

Tariffstridig
Med tariffstridig menes beslutning eller handling som strider mot bestemmelse i tariffavtaler som gjelder i virksomheten.

Tjenesteansiennitet
Tjenesteansiennitet betyr den tjenestetiden en opparbeider i stilling(er) og eventuell annen tidligere tjeneste som godskrives (gjelder kun i statens ataleverk).

Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse.

Tjenestetvistloven
Tjenestetvistloven av 18. juli 1958 regulerer forhandlingsrett og behandling av rettstvister og interessetvister mellom staten og de statsansattes organisasjoner.

Tvungen lønnsnemnd
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt, og skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill.

Tvungen mekling
Riksmekleren kan nedlegge forbud mot streik og lockout og innkalle forhandlingspartene til tvungen mekling i et forsøk på å få brakt partene til enighet.

Uravstemning
Uravstemming er avstemning over for eksempel tarifforslag blant alle medlemmene i en fagforening, hvor hvert medlem kan stemme ja eller nei til forslaget som er forhandlet frem.

Varsel om plassfratredelse
Varsel til riksmeklerenom at man har sendt plassoppsigelse i en interessetvist.

Vertikale tariffavtaler
Vertikale traiffavtaler er et uttrykk som er brukt for å beskrive tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere, både arbeidere og funksjonærer i en eller flere virksomheter.

Årslønnsvekst
Årslønnsvekst benyttes normalt om lønnsveksten målt som vekst i gjennomsnittslønnen (ekskl. overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).

Årslønnsvekst forklares av Helle Stensbakk, sjefsøkonom i YS;