Hva er 2.3.3 og 2.3.4 krav og hva er forskjellen på disse?
2.3.3. og 2.3.4 er to punkter i hovedtariffavtalen i Staten som omhandler lønns- og arbeisvilkår.
2.3.3 = Årlige lokale forhandlinger.
Retningslinjer og frister for krav sendes ut av arbeidsgiver hvis det sentralt er satt av midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger.

2.3.4 = Forhandlinger på særlig grunnlag.
Krav kan fremmes hele året, men det forhandles kun to ganger i året, normalt i april/mai og i september/oktober.
Personellforbundet sentral må har mottatt kravene innen 1. februar til vårens forhandlinger, og innen 1. juli til høstens forhandlinger.

Skjemaer for 2.3.3 og 2.3.4a krav finner du nederst på siden. Her finner du også en lønnslipp og en forklaring på hvordan skjemaene fylles ut.

Hvordan fremmer jeg et 2.3.4 krav?
Grunnlaget for å kreve lønn etter pkt 2.3.4 er at det "har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingens/arbeidstakerens lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid."

Etter å ha fylt ut 2.3.4 skjemaet sendes det via din lokalavdeling til Personellforbundet.
Husk å legge ved ny og gammel stillingsbeskrivelse, eller annen dokumentasjon på endringer i arbeids- og ansvarsområdet (f.eks bekreftelse fra nærmeste foresatte).
Det ideelle er at kravet fremsendes både via arbeidsgiver og arbeidstaker-organisasjonen. Dersom kravet bare sendes via organisasjonen kommer det tilbake til din arbeidgiver for uttalelse. Du er ikke avhengig av en positiv påtegning fra arbeidsgiver, men der er en klar fordel. Krav med positiv påtegning som sendes både via arbeidsgiver og organisasjonen har størst mulighet til å nå frem i forhandlingene.

Utdrag fra Personalmelding (PM) 17-1997 fra Arbeidsgiveravdelingen i det daværende Planleggings- og samordningsdapartement
"De fleste saker som kommer til Statens lønnsutvalg skyldes uenighet etter forhandlinger på særlig grunnlag - og da på grunnlag av alternativ a) hvor kravet er at det må ha skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av arbeidstakerens lønn. Dette kravgrunnlaget innebærer at en må vurdere forskjellen i arbeidstakerens arbeid og ansvar på kravtidspunktet og på et tidligere tidspunkt.
Utgangspunktet for vurderingen er det tidspunkt arbeidstakeren fullt ut oppfylte de krav som settes til alminnelig utføring av vedkommendes stilling. En må derfor se bort fra den periode da arbeidstakeren fikk opplæring i stillingen.
Utgangspunktet endres ikke om arbeidstakeren har fått stillings- eller lønnsopprykk ved f eks årlige forhandlinger i mellomtiden. Slike lønnsopprykk avskjærer ikke organisasjonene fra å stille krav, men lønnsopprykkene innebærer at det må settes større krav til endringene for at forhandlingskravet skal vinne fram.
Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å bruke bestemmelsen at en arbeidstaker har fått nye oppgaver. Det skjer for de fleste arbeidstakere. Det avgjørende er at arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt annet enn tidligere. De nye oppgaver må ligge på et høyere nivå enn tidligere.
I tillegg må de oppgaver som er kvalitativt forskjellige fra tidligere ha et omfang som gjør endringen vesentlig. De bør derfor utgjøre en stor del av arbeidstakerens arbeidsdag. Kravet om vesentlig endring går således både på arbeidsoppgavenes nivå og omfang."