Likestilling: Økonomisk lønnsomt

“Har De problemer med bruttonasjonalproduktet Deres, herr President? Vel, slipper De kvinnene til, kan det hende saken ordner seg.”

En slik setning, ubehagelig som den er, har neppe falt over konjakken på internasjonale toppmøter. Likevel reises temaet på årsmøtet som Verdensbanken og IMF avholder til helgen. Vekst i BNP lar seg vanligvis ikke ordne ved enkle grep, men dette politiske grepet er tuftet på en dyp innsikt: Likestilling lønner seg. Også økonomisk.

Får kvinner like muligheter som menn, utløses betydelige krefter til økonomisk vekst, både i mikro- og makroøkonomisk forstand, både på kort og lang sikt. Mange land kan til og med få økt økonomisk vekst bare ved å fjerne hindrene for kvinners verdiskaping.

Slike tanker finner man i World Development Report, som ble lansert forut for årsmøtet, der likestilling blir et hovedtema. Rapporten sier at økt inntekt hos kvinner øker utdanningsnivået til barna, som igjen øker framtidig produktivitet. Fjerning av diskriminerende forskjeller mellom kvinner og menn vil øke produksjonen av mat og andre varer i fattige land med 3 til 25 prosent.

Dette er sammenhenger vi lenge har hatt mistanke om. Kaster man et blikk rundt på verden, ser man at land med omfattende kvinnediskriminering ofte er svakere økonomisk utviklet enn land der kvinners økonomiske stilling er sterk. Med unntak av noen små, rike oljeland som har både kvinnediskriminering og økonomisk velferd, er hovedbildet at land som benytter kvinners talent og arbeidskraft i en relativt ordnet økonomi, også er økonomisk vellykkede.

Hva kan det skyldes? Jeg vil ikke spekulere på årsaker, men se på samvariasjon. Teknologisk framgang regnes som det viktigste bidraget til vekst. Her har vitterlig menn bidratt mest, oppfinnsomme og teknisk anlagte som de gjerne er. Det kan tyde på at det er menn som bidrar til økt verdiskaping. Hva er det da med kvinners arbeid som kan trekke bruttonasjonalproduktet enda lenger opp?

“Uansett hva de prøver å fortelle deg, Helle, så glem aldri dette: Kvinner har alltid jobbet!” Min mormors bestemthet gjorde inntrykk da jeg var fjorten og hun serverte julekake og kakao på et lunt kjøkken. Da jeg mange år senere leste i læreboken i makroøkonomi at “den økonomiske veksten skjøt fart på syttitallet fordi kvinnene begynte å jobbe”, sto hennes utsagn i veien for lærebokens. Hun hadde rett. Kvinner har alltid jobbet, de har bare ikke alltid fått betalt. Læreboken burde sagt “tok lønnet arbeid” i stedet for “begynte å jobbe”.

Verdensbanken avdekker likestilling som en økonomisk institusjon som bidrar til vekst. Rapporten viser flere sammenhenger, men følgende, enkle resonnement underbygger også resultatet: Når noe er gratis, er det heller ikke så farlig om man sløser.

Slik også med kvinners arbeidskraft. Den er ofte ubetalt, -det vil si gratis, mange steder i fattige land. Det var den også i vesten, tidligere. Likevel produserte kvinner velferd. Den ble bare ikke målt i BNP. Og arbeidskraften ble sløst med.

Skal en lønn betale seg, må produktiviteten ligge på et visst nivå. Det var kanskje det som skjedde med økonomien da kvinnene rykket ut i lønnet arbeid? Produktiviteten økte, fordi det ikke lenger var likegyldig hvor mange timer man brukte på et stykke verdiskaping. Uten å spekulere på hva som kom først av lønn og produktivitet, kan man anta at kvinners styrkede stilling gikk sammen med økonomisk vekst og økt velferd, hvor lønnen ble et disiplinerende element som motvirket sløsing og opprettholdt den økte veksten.

Kvinnediskriminering finnes i de fleste samfunn, men jo mer omfattende den er, jo mindre utviklet er økonomien. Hvorfor er drivkraften til å diskriminere kvinner så sterk? Beskytter menn sine privilegier solidarisk, på kvinnenes bekostning? Er det enklere å være mann i et kvinnediskriminerende samfunn?

Og hvis så, er det økonomisk lønnsomt? Nei, ikke hvis vi ser på velferd eller BNP.

Kan likestillingens økte velferd forklares kun av kvinnenes verdiskaping, eller skjer det også noe med mennene? Oppstår en samspillseffekt? Har menn et konkurranseinstinkt som gjør at de yter mer når de møter konkurranse fra kvinner? Får likestilte samfunn dyktigere menn?

I så fall kan veksten forklares i økt produktivitet fra både kvinner og menn. Uansett er det bra for økonomien i et land at det er produktive menn og kvinner som får høy status, og ikke ideer eller tradisjoner som gir menn privilegier for å være bare det, - altså menn.