GiHs kortslutning
GiH er i gårsdagens Aftenposten bekymret for at Hæren mister kompetanse. At Hæren selv er ansvarlig for kompetansetapet framgår ikke av saken.
I en artikkel i Aftenposten på nett lufter Generalinspektøren for Hæren (GiH) sine bekymringer om frafall av erfarent avdelingsbefal. At avdelingsbefalet må slutte når de er 35 år framstilles som et kritisk kompetansetap for Hæren. De norske styrkenes sikkerhet i strid blir skadelidende, er signalet som sendes.
Dette høres dramatisk ut, og bør føre til resolutt handling fra Forsvaret. Samtidig er det kanskje ikke tilfeldig at utspillet kommer nå? Forsvarssjefen har iverksatt en utredning for å se på praktiseringen av avdelingsbefalsordningen. Hæren har sterke meninger om hvordan avdelingsbefalsordningen bør være, og bruker alle midler for å få gjennom sitt syn.
Det er det ikke nødvendigvis noe galt i, selv om det sikkert kan stilles spørsmål ved om dette er rett måte å angripe problemstillingen på. Det som blir galt, er når det er kompetansebehovet på lavere nivå som framstilles som det kritiske. GiHs reelle bekymring for denne kompetansen skal ikke trekkes i tvil. Men påstanden om at avdelingsbefal er den eneste løsningen på dette behovet, bør få noen og enhver til å reagere.
Grenaderen er løsningen på det behovet GiH framstiller i Aftenposten. Det er grenaderene, ikke avdelingsbefalet, som i dag er Hærens beste mulighet til å beholde kompetansen på lavere nivå. Grenaderer selekteres og ansettes som spesialister innenfor sitt arbeidsfelt. De rekrutteres med en forventning om at de skal virke i stillingen de tilsettes i inntil kontrakten utløper. Dette er viktige forutsetninger for å beholde kompetanse på rett plass. Grenaderen trer ikke inn i Forsvaret med en forventning om at hun eller han skal sitte maks to år i en stilling, for så å rotere videre i systemet til en stilling man kanskje ikke er kompetanse til å fylle.
Denne tankegangen har tydeligvis GiH vanskelig for å følge. Det får være han unnskyldt. Men for personell i Forsvaret som ikke er indoktrinert i den gamle mobiliseringsforsvarstankegangen, burde det være en selvfølge at personellet må sitte i stilling over tid for å ivareta kompetansen. Slik Forsvaret er organisert i dag, er det kun grenaderer og sivilt tilsatte som kan sitte i samme stilling over lengre tid.
Hæren er pålagt å øke antallet grenaderer markant innen 2016. Likevel velger GiH å prioritere en økning av antallet yrkesoffiserer, på bekostning av økningen i antallet grenaderer. Hæren må derfor ha oss unnskyldt når vi stiller spørsmål ved hvor reell bekymringen for kompetansen på lavere nivå er. Hvis bekymringen er reell, ønsker vi Hæren velkommen til å hjelpe oss å finne løsninger som beholder grenaderene over en enda lengre periode enn i dag. Slik kan vi sammen sørge for at kompetansen beholdes der det er behov for den.

