Vil vi være best?

YS støtter opp om disse ambisjonene. Jeg er enig i at vi skal strekke oss og utnytte evner og muligheter til å utvikle både norsk samfunn, arbeidsliv og konkurranseevne. Naturligvis bør dette skje på de fleste områder, eller? Debatten den siste tiden har avdekket at mange likevel ikke ønsker å være best på alle områder.

Det hevdes at den norske sykelønnsordningen er blant de beste i verden; og det fremstilles som et problem. Ja vel, er målet kanskje at vi skal ha en sykelønnsordning som er verdens dårligste? Hvilken logikk ligger bak dette plutselige knefallet for ambisjonen om å være best?

Sykelønnsordningen er god i dette landet, og det skal vi være stolte av. Det er underlig at noen klarer å skamme seg over et arbeidsliv hvor ledigheten er i ferd med å bli borte. Dermed ser det ut til at vi nærmer oss målene om å inkludere i arbeidslivet arbeidstakere som ellers måtte gå på trygd eller andre former for stønad. Disse sammenhengene velger enkelte å hoppe bukk over.

På vegne av YS kan jeg forsikre om at vi ikke forsaker våre ambisjoner. Blant våre mål er arbeid til alle, et konkurransedyktig næringsliv, et velutviklet samfunn og verdens beste sykelønnsordning!