Samarbeid med organisasjonene er viktig
Forbundsstyret i Personellforbundet hadde besøk av nyutnevnt ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet – Gisle Norheim. Norheim har vært i stillingen ca en og enhalv måned, men har lang fartstid i Forsvarsdepartementet.
Norheim hadde satt av god tid til å snakke med medlemmene i forbundsstyret, og påpekte at personellspørsmål er en vesentlig del av mandatet til stillingen. Vi trenger et større behov for å forstå og initiere politikk en i dag. I fremtiden må vi være mer pro-aktive. Det vil si at vi må gi politiske føringer og initiere innspill i departementet. En av oppgavene mine vil også være å utvikle FD til å drive på en mer effektiv måte enn i dag. Vi skal drive med mer strategisk og langsiktige personellspørsmål.
Norheim har fått inn eget punkt om samarbeid med organisasjonene i kontrakten sin til stillingen som ekspedisjonssjef. Jeg mener da reelt samarbeid, sier han. Mange mener dette samarbeidet er en ”klamp om foten”. For meg er dette samarbeidet viktig og skal tuftes på reelt samarbeid. Vi trenger ikke alltid være enige, men skal ha et reelt samarbeid. Jeg vil ikke bare møte organisasjonsrepresentantene når man sitter rundt et bord i et formelt samarbeid, men også få til en uformell dialog. Det er viktig å kunne drøfte ”off-the-record”, her må man også kunne stole på hverandre. Jeg mener det er viktig for dere som organisasjoner å kunne møte en ”proff” arbeidsgiver. Det er viktig for meg å vise klare arbeidsgiver holdninger der organisasjonens behov er styrende.
Jeg oppfatter Personellforbundet som en tung aktør på organisasjonssiden, uttrykker Norheim. Personellforbundet har vilje til samarbeid og ta den uformelle dialogen. Jeg oppfatter også Personellforbundet som flink til å sette strategiske personellspørsmål på agendaen. Da selvsagt spesielt mot sivile og vervede i Forsvaret.
Vår sektor er utrolig kompleks hva angår personell. Strategiske kompetanseplaner er derfor viktig når man har to så forskjellige grupper personell. Jeg er usedvanlig opptatt av at det ikke skal oppfattes som et A og B lag i forsvaret. Vi skal ha en helhetlig personellpolitikk som også fanger opp de sivile. Vi må unngå at det virker som om fokuset er større på militære enn på sivile.
Planene må ikke nødvendigvis være helt likt for sivile og militære. Det må være forskjeller innen karriere og utdanning. For sivile er det viktig å tenke langsiktig kompetanseutvikling, sivile inn i lederstillinger osv.
I plantallene nå skjønner jeg at det er tøft å hele tiden få høre at det fortsatt er for mange sivile. Det er fortsatt for høye tall totalt vedr tilsatte i forsvaret, men dette gjelder både sivile og befal.
Langtidsplanen snakker om at sivile skal være kontinuiteten i organisasjonen, og disponeringsplikt for sivile. Det er veldig viktig at Personellforbundet også holder fokus på den delen som gjelder disponeringsplikten for sivile. Hvis ikke kan sivile stillinger som trengs til internasjonale operasjoner konverteres til militære stillinger med grunnlag i disponeringsplikten.
Det har vært drøftet retningslinjer for hva som bør være sivile lederstillinger. Har du som sivil et ønske om å gjøre karriere i organisasjonen må det også fra arbeidsgivers side være stillinger å gjøre karriere i.
Personelldirektøren i Forsvaret er nå en sivil stilling, og gir signal om at HR i Forsvaret også er en sivil retning. Det er derfor viktig at dette sees på med tanke å forvaltningsutdanningen i Forsvaret. Den sivile kompetansen i Forsvaret er viktig, og det bør da også gjenspeiles i lederstillingene.
